På tur i Harstad, og padling med gode venner.

Etter at jeg skaffet meg kajakk i juli måned har jeg truffet mange flotte og trivelige mennesker med samme interesse som meg. Lofoten, Vesterålen og Harstad. I løpet av kort tid har venneflokken min blitt betydelig utvidet. 14. oktober traff jeg harstadværinger igjen, og noen til som jeg ikke hadde truffet før. Vi padlet ut fra Trondenes, rundet Mågøye og Avløysinga, før vi rundet Store Kjeøya og gikk i land på sør-vest-siden av øya. Der var det stille og le for vinden, og oktobersola varma godt. Så godt at vi dro ikke fra land igjen før sola var gått ned.

Returen gikk mellom Store Kjeøya og Lille Kjeøybøen, gjennom Mågøysundet og inn til Trondenes igjen. Det var da blitt rimelig mørkt, og sjøen var grov. Undertegnede som ikke kaller seg videre rutinert skulle surfe på bølene, kom litt på tvers, og har aldri vært så nær en velt som da. Men det gikk bra, heldigvis brukte jeg åra rett da det gjaldt som mest.

Kjempetrivelig tur, og jeg blir nok å dra tilbake til harstadværingene igjen for å padle en annen gang.

Siri og Nils-Jakob sto for middagen, fiska småsei som blei tilberedt og kokt straks vi kom på land.

Idyllisk plass med god solvarme.

Undertegnede fant seg en god planke som blei til et godt ryggstø der jeg satt og nøyt sola. Og fordøyde småseien.

Det var hun som kom høyest på vår lille fjelltur.

Vi forlot Kjeøya etter solnedgang, var litt vanskelig å dra derfra før. Godt som vi hadde det. 🙂

Stemningsfullt på hjemveien.

Sjøl hadde jeg kjøpt meg lys for mørkepadling. Den ble plassert på hodet på dette tidspunktet, litt lurt all den tid at Kystvakta fant ut den skulle krysse kursen vår.

Noen av oss måtte stoppe opp litt iblant, bare for å nye et vakkert syn, det blei ganske stemningsfullt etter hvert.

Siste bilde på turen. Driver og fotograferer med speilreflekskamera, ikke noe vanntett sak, så når bølgene blir for heftige så pakkes det ned. Og mer bølger blei det, Siri kalte det «grov sjø».

Takk for en fin tur, og jeg sier «på gjensyn!».

Vått på myra