Ei god historie.

Dette er ei historie jeg hørte for et par-tre år siden. Jeg skrev den ned og sendte den til lokalavisa som trykte den. Vet at den falt i god smak hos noen, så jeg deler den gjerne med flere.

Elgjeger’n og kjærringa

Elgjakt hadde han drevet på med i mange år, og dette va det aksept for i heimen. Utfordringa blei derfor stor for gubben da kjærringa helt uventa et år også ville på jakt.

Etter et par daga i skauen med jaktlaget kom han trøtt og sliten hjem. Kjærringa varta opp med middag og stelte godt med karen. Han fortalte om jakta mens ho på si sia lytta interessert. Plutselig utbryt kjærringa:

«Du Aksel, i morra blir æ med på jakt. Har hatt lyst til det i mange år. Hadde ikke det vært trivelig?»

Han Aksel stoppa brått å tygge og blei ei stund settanes med halvåpen munn, og det va ikke langt unna at poteten ramla ut. Han kjeik bort på ho sjøl, og den ellers så likanes karen va brått ikke så likanes lengre. Så sett han auan på ho og svare med klar røst:

«Æ drar da ikke kvinnfolk med på jakt!»

Ho svarte ikke, kneip leppen i hop og blei smal i auan. Etter den her seansen va det ganske stilt rundt middagsbordet. Den gode stemninga va på en måte borte. Og førr sæ sjøl lovte ho sæ at det her sku han få igjen for.

Neste dag da gubben sjøl kom hjem og satt sæ med middagsbordet fikk han servert grøt. Han blei forbausa, for kjærringa vesste så inderlig godt at grøt va det verste han vesste. Men han sa ikke ett einaste ord om maten, og de åt uten at det va nokka prat under måltidet.

Nok en elglaus dag opprandt, og han kom som vanlig sliten og sulten hjem. Han ante snart at nokka måtte være galt med ho sjøl, for ho serverte grøt igjen. Andre dagen på rad. Attpåtil va det oppvarmagrøt fra dagen før. Jeger’n besinna sæ, med rødfargen i fjeset va ikke til å ta feil av. Ho på si side åt uten at det så ut som ho lei nokka nød. Tvert om, ho så ut som ho trivdes.

Tredje dagen skjedde akkurat det samme. Grøt til middag. Men, nu hadde gubben fått nok. Han reiste sæ så brått fra bordet at stolen fauk bortetter golvet. Klaske så nævan i bordet, tok grøttallerken og heiv den rett ut av det åpne kjøkkenvinduet. Og han så olm ut. Ho sjøl kikker etter tallerken som fòr forbi, ser bort på gubben og sier med en spe og uskyldig stemme:

«Men Aksel, ska du spise ute i dag?»

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s